Silje Rafoss er alene med ansvaret for sine tre barn og legger ikke skjul på at rollen som enslig forsørger er krevende.

– Det er jo selvfølgelig krevende å være alene ned tre barn, men vi er heldige og har mange rundt oss som stiller opp når det trengs. De største utfordringene for min egen del er tiden. Det er ikke alltid like lett og få puslespillet til å gå opp når jeg og eldstemann har skole, hun mellomste går i barnehage og hun minste trenger barnevakt, forteller Rafoss.

I hennes tilfelle tok livet en annen vending enn planlagt, og hun påpeker at man da bare må gjøre det beste ut av det.

Silje Rafoss er eneforsørger for sine tre barn. – Det jo selvfølgelig krevende å være alene ned tre barn, men vi er heldige og har mange rundt oss som stiller opp når det trengs, forteller hun. F.v: Mille Sofie, Nathaniel Elias med Lilly Linnea på fanget, og Silje Rafoss.
Privat

– Kvinesdal er ei fin lita bygd. Vi bor lokalt og ungene trives i miljøet. Det vil alltid være de som prater og har formeninger om andre, men man må bare heve seg over det.

– Hvordan føler du at enslige forsørgere blir tatt vare på, eksempelvis av samfunnet og kommunen?

– Til tider virker det som én må kjenne alle svarene for å få hjelp og råd av samfunnet, men for det meste har mine rettigheter som enslig forsørger blitt tatt vare på. Det er en travel hverdag, men puslespillet går opp og jeg ville ikke vært foruten, forteller Rafoss.

– Det er ikke alltid like lett og få puslespillet til å gå opp når jeg og eldstemann har skole, hun mellomste går i barnehage og hun minste trenger barnevakt, sier Silje Rafoss, som er eneforsørger for sine tre barn. F.v: Silje Rafoss med Lilly Linnea på fanget, Mille Sofie og Nathaniel Elias.
Privat

IFØLGE KOMMUNEHELSA STATISTIKKBANK har Kvinesdal kommune hatt høyst antall eneforsørgere under 45 år fra 2011 til 2016. Med 19,3 prosent rangerer kommunen over Listerregionen og landsgjennomsnittet.

Du regnes som enslig forsørger hvis du er ugift, skilt, separert, enke/enkemann, eller ikke hatt samboer i minst ett år, ifølge Skatteetaten.

Enhetsleder i Nav Kvinesdal, Bente Haugland, har ikke enkle svar på hvorfor Kvinesdal har flest eneforsørgere i regionen. Det ville blitt ved spekulasjoner om man skulle begi seg ut på en forklaring til det, forklarer hun.

Haugland viser til at det har vært flere endringer i regelverket opp gjennom årene.

I 2016 kom det en rekke justeringer for stønad til enslige mødre og fedre.

Eneforsørgere under 45 år, andel (prosent)

År 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015 2014-2016
Geografi
Hele landet 18,9 18,5 18 17,5 17 16,6
Farsund 15,7 15,6 15,6 15,3 14,8 14,5
Flekkefjord 15,8 15,7 15,6 15,2 15 14,7
Lyngdal 16,1 16,6 16,9 16,9 16,4 15,5
Hægebostad 6,8 7,4 7,6 8,2 8 7,8
Kvinesdal 17,2 17,9 18,2 19 18,9 19,3

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank

Nav har flere stønader som skal bidra til at alenemødre og -fedre skal få en mest mulig sikker og forutsigbar livssituasjon. Samtidig skal stønadene bidra til å sikre framtidige deltakelse i arbeidslivet.

Enslige foreldre kan ha rett til overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, og eventuelt barnetrygd, småbarnstillegg, kontantstøtte og barnebidrag. Det kan du lese mer om i faktaboksen under.

Samtidig ønsker Haugland å oppfordre enslige forsørgere til mulighetene som foreligger til utdanning når man mottar overgangsstønad.

– Det er gode muligheter for å ta utdanning, enten desentralisert eller via universitetet. Det er mange studier hvor en kan kombinere noen dager på skolebenken, eksempelvis i Kristiansand og egenstudier hjemme.

Hun viser til at det nå kommer et tilbud i Lister med desentralisert sykepleieutdanning - som er «gull» også for enslige forsørgere.

«Jeg skal ikke til OL, så da holder det med to til tre treninger i uken»

– Det kan være en utfordring å være både mor og far, sier Debbie Engedal, som er enslig forsørger.
Privat

DEBBIE ENGEDAL var godt etablert med fast jobb offshore da hun ble mor i voksen alder. Det å være alenemor med dets flere roller er noe som tidvis erfares utfordrende.

– Det kan være en utfordring å være både mor og far, måtte ta alle avgjørelser alene og stole på egen vurdering. Og det økonomiske ansvaret, med ønsket om å kunne gi de samme mulighetene andre får - og utdanningen de ønsker, og slik.

– Får du endene til å møtes?

– Joda. Jeg har jobbet redusert i noen år, og da må man gjøre noen justeringer og får litt mer gjeld. Men i denne viktige småbarnsperioden har jeg valgt å jobbe 50 prosent: én uke offshore og fem uker fri. Det merkes godt på lommeboka med halv lønn og barnepass den uka jeg er på jobb, men jeg er utrolig heldig som kan få ha så mye kvalitetstid med min sønn. All ære til de aleneforeldre som sliter med tidsklemma i full dags jobb og gjerne dårlig økonomi på toppen av det hele! sier Engedal.

For henne har det vært viktig å ha familien i nærheten.

– Når man får barn kjenner man på viktigheten av å ha familien rundt seg, så etter 20 år som vestlending flyttet storbyjenta fra Bergen og hjem igjen til småbygda. Det ble for meg en stor overgang på mange måter, men det har gått seg til etterhvert. Jeg er heldig som har mange søsken rundt meg og ei fantastisk mor som min sønn elsker å være hos. Søsteren min har en jevnaldret gutt, så jeg rådfører meg av og til med henne. Hun har til fordel vært igjennom fasene før med to andre sønner, forteller Engedal.

Alenemoren skulle imidlertid ønske at politikere og kommuner tok mer hensyn til hushold som kun har ei inntekt.

– For eksempel når det gjelder familietilbud som dukker opp, så er det som oftest "to voksne og to barn". Her er det ofte to inntekter som betaler for hus og bil og barna, mens eneforsørgere betaler alt på ei inntekt, påpeker hun.

En annen ting er pensjonen man får kraftig redusert fordi man velger å gå i 50 prosent arbeid den tiden barna er små. Denne ordningen er selvfølgelig frivillig, men den er også laget fordi man ser viktigheten av å være tilstede for og med barna de første leveårene.

– En annen ting er pensjonen man får kraftig redusert fordi man velger å gå i 50 prosent arbeid den tiden barna er små. Denne ordningen er selvfølgelig frivillig, men den er også laget fordi man ser viktigheten av å være tilstede for og med barna de første leveårene. Det er synd at det skal gå så hardt ut over den som er eneforsørger, sier Engedal.

«En gang fikk jeg en tusenlapp for en tur som tok tre minutter.»

Bekymret over ensomheten

«KAREN» SIER Å HA klart seg greit som enslig forsørger, men til tider kan det være ganske stritt, opplyser hun.

– Men jeg får jo igjen for det med å ha en aller tiders datter, påpeker hun.

Av hensyn til barnet ønsker ikke «Karen» å stå frem med navn.

Man bør ha en sterk psyke for man er alene om alt!

– Det er klart det har vært tunge tak og mange tårer i spedbarnstiden, og det å klare å skaffe seg bolig når man er alene er heller ikke enkelt. Man bør ha en sterk psyke for man er alene om alt!

Og økonomien kan være strevsomt når man står alene om kostnadene.

– Samfunnet er ikke lagt opp til én inntekt per husholdning. For eksempel matbutikker og familiepakke på tilbud - det er ugunstig for ei mor med ett lite barn. Store forpakninger til en billigere penge er jo ikke så gunstig for oss. Eksempelvis også i lokale bad, som Kvinabadet og Sørlandsbadet, hvor de har familierabatt, men det gjelder kjernefamilien på fire personer. Der det som oftest er to inntekter, skulle det muligens vært rabatter for oss med bare én inntekt. Sånne fritidsaktiviteter er dyrt for en eneforsørger; idrettskontigenter, kino, og så videre. Det må mange ganger prioriteres bort for enn ikke kan ta seg råd.

– Føler du at du får den støtten/hjelpen du trenger?

– Jeg har aldri fått noen form for støtte fra andre enn mine fantastiske foreldre. Uten dem hadde det nok aldri gått så bra.

De største utfordringene ved rollen som eneforsørger dreier seg om jobb og samvittighet, forteller «Karen».

– Man må jo nødvendigvis ha 100 prosent stilling for å klare seg økonomisk, og det går på samvittigheten til barnet konstant. Jeg har tenåring i hus, men samvittigheten gnager uansett. Man er jo også alene om alt så man blir sliten og det går også på samvittigheten til barnet fordi man ikke orker, forklarer hun.

Ordfører Per Sverre Kvinlaug i Kvinesdal kommune forteller at de ønsker å se nærmere på tallene og få dem analysert for et helhetlig bilde. Da kan de også få mer forståelse for årsakene.
Malene Sørensen Lundberg

ETTER Å HA BLITT presentert statistikken, opplyser ordfører Per Sverre Kvinlaug (KrF) at det er noe kommunen ønsker å se nærmere på.

– Ut fra tallene du presenterer er det noe jeg vil at vi skal se nærmere på og analysere. Jeg tror ikke det er gjort så langt, men det er interessant og vi vet ikke nok om årsakene, forklarer han.

På generelt grunnlag kan han informere at det i dag eksisterer en del ordninger og rettigheter for gruppen med enslige forsørgere. Han viser blant annet til Nav.

Vi er opptatt av at det skal tilrettelegges for enslige forsørgere, og det gjør man blant annet med ordninger som full barnehagedekning og full SFO-tilbud.

– Vi er opptatt av at det skal tilrettelegges for enslige forsørgere, og det gjør man blant annet med ordninger som full barnehagedekning og fullt SFO-tilbud, nevner ordføreren.

Kvinlaug sitter også som styreleder i Lister kompetanse, og han viser til ordningen med desentralisert tjenestetilbud. Det bidrar til tilrettelegging for at enslige forsørgere kan studere og få seg utdanning.

– Desentralisering er et av verktøyene. Enslige forsørgere er en sammensatt gruppe, men for de det gjelder kan det legges til rette for at de studerer der de bor. Jeg tenker at det er en av ordningene som kommunene må legge til rette for, forklarer Kvinlaug.

Som KrF-politiker viser han også til at de i partiet har vært opptatt av å styrke rettighetene til enslige forsørgere i budsjettforhandlingene.

– Vi vil ha en lovfestet rett til enslige forsørgere med barn under skolealder om å slippe nattarbeid. Dette går jo på den nasjonale tilnærmingen, og senest i det siste statsbudsjettet har vi jobbet inn dette. Det har vært veldig viktig for oss, forteller han.