Når det er sagt, synes jeg det som regel alltid er både godt og viktig med en tur en søndags morgen, men det er mest for egenomsorg. Det gir litt ekstra energi, tankene får luftet seg og så er det jo mye god folkehelse i det.

MEN DENNE søndagsturen, i slutten av oktober, har en helt annen dimensjon over seg. Jeg tenker selvfølgelig på TV-aksjonen og de tusenvis av oss som tar turen som bøssebærer i nærmiljøene over det ganske land, for å prøve å gjøre verden til et litt bedre sted for de som trenger det som mest.

Men denne søndagsturen, i slutten av oktober, har en helt annen dimensjon over seg.

I år er det UNICEF som har fått oppdraget, og parolen er «Hvert barn er en mulighet». Det skulle egentlig vært en selvfølge at barn skulle ha det trygt og godt, men vi er jo smertelig klar over at det ikke er slik. Vi er avhengig at vi stiller opp for barna, for hverandre - både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

ÅRETS TV-AKSJON retter seg mot barn i krig og konflikt, og går til UNICEFs arbeid for å gi skolegang til barn som vokser opp i noen av verdens verste konfliktområder: Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan. Målet med aksjonen er at vi midt i dette verste kaoset kan gi barna både håp og mulighet til utdanning. Colombia har vært preget av borgerkrig og interne konflikter i mer enn 50 år. Barn og unge har betalt den høyeste prisen, og en av fem ungdommer har verken jobb eller skole å gå til. I Mali har mer enn 600 lærere flyktet på grunn av sikkerhetssituasjonen. Vi vet at halvparten av syriske barn er på flukt fra krigens grusomheter, flesteparten av dem er på flukt inne i Syria. I Pakistan står 60 prosent av jenter i skolealder uten skolegang, og i Sør – Sudan er det kun 27 prosent av befolkningen over 15 år som kan lese.

På verdensbasis er det i dag over 24 millioner barn som ikke får skolegang på grunn av krig og konflikt, og vi vet at barn som nektes utdanning også nektes retten til å utvikle seg og nå sitt fulle potensiale. Med TV-aksjonsmidlene skal UNICEF gi barna i disse kriseområdene tilgang til læring, utdanne lærere og opprette flere læringssentre. UNICEF er allerede godt i gang med å bygge opp skoler og institusjoner for å snu noe av elendigheten til nettopp HÅP for disse barna, for deres egen framtid, og for landets gjenoppbygging og framtid. Skolen er så mye mer enn lesing og skriving for disse barna. Vi vet at de har arr, synlige og usynlige, som de må bære med seg resten av livet. Skolen er starten på en reise tilbake i livet, og barna kan her få viktige verktøy til å mestre hverdagen og bygge opp livet sitt igjen.

TV-AKSJONEN er med på å fremme solidaritet og nestekjærlighet. I jobben min som lærer, i møte med barn og unge, merker jeg at dette er noe som engasjerer. Når elevene blir invitert inn i et slikt holdningsskapende og viktig arbeid, er det fint å oppleve hvor langt de yngste strekker seg for å hjelpe. Det er gledelig å se elevenes engasjement og hvordan kreativiteten og fantasien blomstrer for å utgjøre en forskjell for andre.

Hjemme i Kvinesdal, som jeg kjenner best til, er jeg stolt over den iveren og de ulike produktene som barna våre produserer til inntekt for TV-aksjonen. Men like viktig som selve bidraget er iveren og gleden som vises over å bry seg om å hjelpe andre. Dette arbeidet setter også ting i perspektiv for mange av oss. Det gjør inntrykk å se syriske barn, flere av dem har aldri opplevd fred, som sier at tiden de får tilbringe på skolen er dyrebar og trygg. Til tross for at de befinner seg i langt fra ideelle undervisningsforhold, noen av dem i huleskoler med steiner som stoler og lårene som pult. Men her kan de være uten å være redde, og gjøre noe av det de liker best – leke med venner, være en del av et fellesskap og lære å lese og skrive.

Det å lære barna våre til å ta del i noe av dette, la de få oppleve gleden over å hjelpe andre, er vel kanskje noe av de viktigste verdiene og lærdommen vi kan gi dem på veien.

DENNE SØNDAGSTUREN i oktober gjør noe med meg. I år er det fjerde året jeg selv er med som bøssebærer. Jeg vet at jeg bare er en liten brikke i et stort hjelpeapparat, men med troen på at vi med dette hvert år gir et bidrag for å gjøre verden til et litt bedre sted for noen som trenger det aller mest, føles det allikevel stort.

I år er det fjerde året jeg selv er med som bøssebærer.

TV-aksjonen er på mange måter blitt en nasjonal dugnad, som får frem det aller beste i oss alle. Her tar vi felles ansvar for å hjelpe de svakeste som blir rammet av pågående konflikter.

Og til deg som er en av de hundre tusen som tar denne viktige turen søndag 22. oktober

- Lykke til!

TV-AKSJONEN er med og bidrar til at flere barn kan ha håp om og muligheten til en bedre framtid, og at tusenvis av barn vil kunne få drømmene sine oppfylt!

Det er jeg takknemlig og stolt over å få mulighet til å være med på!