Foto av gården Audalstøl tatt i 1960-årene etter at mye av den oppdyrka jorden er plantet med grantrær. Fra nærmeste nabogård – som lå 2.5 km borte, er det i dag privat vei fram til hovedhuset.

Privat

Kjøp av Krongodset Audalstøl for nesten 300 år siden

Alv Egeland, som bor på Nesodden, har skrevet denne artikkelen om familiegården og det tidligere krongodset Audalstøl. Artikkelen ble første gang publisert i Kvinesdal Historielags årsskrift for 2015.

Publisert: Publisert:
  • Alv Egeland


Min tipptipp-oldefar Goud Børgiessen kjøpte i 1727 Krongodset «Oudalstøhle i Lichnæs sogn».

Denne artikkelen starter med en kort omtale av gårdens tidligste historie, og deretter blir kjøpet av gården omtalt og språket i skjøtet diskutert.

Les også

Tante Engel

Les også

Ingvald Gullestad skobutikk 1939-1975 - del 2

Innledning

I eldre tider var Kvinesdal et av de folkerikeste dalførene i den vestlige delen av Mandal og Lister Amt, som det da het. Heigården Audalstøl - ca. 450 meter over dalbunnen, var på mer enn 4.500 mål. Fra Orresteinen på eiendommen hadde man fritt utsyn over 7 kirkesogn.

Gården hadde utstrakte heieslåtter som kunne skaffe fôr til en stor buskap.

I tillegg var det tallrike fiskevann som da var rike på fin ørret. Store rypekull og harer ble fanget i snarer. I solbakkene bak huset vokste kornet like godt som nede i dalen. Menneskene var nøysomme og husdyra måtte klare seg med det fôr en høstet i naturen. Oldebarnet til Goud, Gabriel (1870-1944) skrev et dikt om de lange arbeidsdagene i slåtten på gården omkring 1890, og hvor det følgende verset illustrerer arbeidsdagen godt:

Med solrandens lysglans de gamle tok fatt

Og avsluttet dagen når månen var satt.

Om tolv timers dag de ei stride,

Vi takker de gamle for alt de fikk gjort.

(Fotonote: Flere i familien omkring år 1900 amerikaniserte gårdens navn fra Audalstøl til Oudal, men her er navnet stavet slik Gamle Johannes gjorde.)

I matrikkelen fra 1668 – den første samlede oversikt over jordeiendommer i landet, er Audalstøl ført opp under rubrikken Ødegårder og med Kongen som eier.

I et dokument står det at: «Kongen efter alle Lov og Forordninger med rette Besidder gaarden til Evindelig Odel».

Kongen efter alle Lov og Forordninger med rette Besidder gaarden til Evindelig Odel.

Om årstallet 1668 er første gang Audalstøl er nevnt i offentlige kilder er usikkert fordi en gård «Øyerstøl i Lichnæs sogn» er nevnt i 1618.

Dette er sannsynligvis samme gård.

Betegnelsen «ødegård» betyr at en gård har ligget ubebodd i lang tid. Navnet Audalstøl tolkes derimot av eksperter som stølen i den øde dalen. «Øde»-markeringen har blitt hengende med navnet selv om den i alle fall fra 1647 har vært i kontinuerlig bruk, og i noen perioder bodde det mer enn 20 mennesker på gården.

I Kvinesdal var det omkring 1700 mange ødegårder, men få var Krongods.

Skattemessig var det en fordel å bli listet som ødegård fordi skatten da bare var 1/4 av hva som måtte betales for en fullgård.

I Turid Holtets avhandling «En Bosettingsundersøkelse fra Kvinesdal i Eldre Tid» er gården den eneste i bygda hvor gårdsnavnet direkte forteller om en øde tid.

Forfedrene leiet gården fra 1647, sannsynligvis fra 1618.

Kongen hadde bygselrett til gården og fikk derfor de faste leieavgiftene.
Matrikkelen fra 1723 røper at Audalstøl har egen kvern, men ingen sæter eller husmannsplasser.

Gården er «tungvunden», men hadde da fôr til 6 kyr, 12 sauer og noen geiter, og de sådde tre tønner korn.

I skatt betaler de tre fjerdeler Hud eller 9 engelske mynter. For å få en følelse for hvor stor årsavgiften var, kan det nevnes at den var ekvivalent til verdien av 9 kg smør. I tillegg kunne leilendingene bli pålagt ulike arbeidsplikter.

Les også

Da slusken kom til bygda

Les også

Skolen i Rørvik og Opofte krets omkring 1900

Forfedrene ble selveiere

Tipptipp-oldefar Goud Børgiessen kjøpte gården av kong Fredrik den fjerde, ved en auksjon holdt i «Kiøbstad Christiansand» den 24. juli 1727.

Tipptipp-oldefar Goud Børgiessen kjøpte gården av kong Fredrik den fjerde, ved en auksjon holdt i «Kiøbstad Christiansand» den 24. juli 1727.

Skjøtet på gården er datert 22. desember 1728.

Kong Fredrik – eller Friderich R som han skriver navnet i skjøte, og hans store hoff var etter Den store nordiske krigen – som sluttet i 1720, så forgjeldet at de bestemte seg for å selge krongodsene i Norge for å skaffe penger til statskassen. 7. mars 1727 annonserte stattholderen at gården «Oudalstøhle» ville bli solgt på auksjon i Kristiansand.

Goud Børgiessen med familie - som bodde på gården, hadde leiet den sammen Eiel Kieldsen.

De hadde derfor forkjøpsrett og fikk tilslaget (aprobert heter det i skjøtet) på 60 riksdaler (RD).

20 RD ble betalt kontant, mens resten på 40 RD – som Goud lånte av sin bror, ble betalt til kongen i 1728.

Alt året etter innfridde Goud gjelden til broren. Han tok opp et nytt lån på 20 RD, men resten hadde han spart/ skaffet på litt over et år. Gouds tredje kone Ingrid Ellefsdatter var i familie med Anders-slekta på Gullestad og Stigan Ommundsen, Øvre Egeland, som var noen av de mektigste mennene i bygda på denne tiden. I samarbeid med dem ble økonomien ordnet.

Gjorde Goud en god handel ved kjøpet av gården? Et nøyaktig svar på spørsmålet er vanskelig å dokumentere. 60 RD var mye penger for 300 år siden, men til gården hørte store arealer, to hus og litt løsøre. For å få et holdepunkt på hvor mye 60 RD var, kan det nevnes at en ku da kostet ca. 3 RD.

Fra skiftet etter Goud - som døde i1746, framgår det klart at gården - med løst og fast av innboet, hadde øket markert i verdi fra da han kjøpte den.

Kopi av siste side i skjøte for Gården Oudalstøl hentet fra Statsarkivet i Kristiansand.

Privat

Skjøtet fra 1728 - et historisk dokument

Et dokument som overfører eiendomsretten fra én eier til en annen, kalles et skjøte.

Skjøtet er ikke lett å lese, og i tillegg er språket komplisert. Derfor har jeg skrevet siste side i skjøtet i klartekst under.

Det inneholder mange høytidelige fraser som er lite relevante i vår tid.

Jeg måtte bruke flere oppslagsbøker for å komme gjennom innholdet, selv om dette var vanlig dansk-norsk språk på denne tiden.

Gaarden Oudalstøhle. Thi ville Wi allernaadigst Herved fri frelse Hielme og fuldkomeligen tilstaar neer bemelte itzige Køber Goud Børgiessen og Eiel Kieldsen, samt deres arvinger forskrefne Gaardepart med tilliggende Oldels Rett og Herlighed for Hver Mands tiltale, som derpaa med rette kunde Have noget at sige, Dog Os og Wores Kongl. Arve Successorer, alle Kongl. Regalier og Høyheder samt Contributioner fra 1727 Aars Begyndelse og fremdeles, ordinaire og extraordinaire som enten allerede ere, eller herefter vorder Paabudne, ligesom af andet Odels Gods, hvilke af Eiermendene eller Leilendinge Beboes, aldeles Reserveret og forbeholden.

Widere ere Wores allernaadigste Willie og Befaling etc, etc.

Givet paa Woris Kongl. Residence udi Københafn den 22 decembere 1728.

Skjøtet er signert av Kongen.

Fire av hans høye embedsmenn i Norge har også skrevet under, og i tillegg Sekretær Flor (av plasshensyn ikke tatt med på kopien).

Beliggenheten av gården angis på følgende måte: «Gaarden Oudalstøhle udi Lichnæs Sogn, Lister og Mandals Fogderier, og Christiansand Stift” (fordi biskoppen bodde i Kristiansand).

«Fri frelse Hielme» betyr at kjøper slapp å betale en spesiell skatt som kongen hadde lagt på ødegårder. «itzige» er det samme som nålevende, mens «contributioner» er et annet ord for skatt. Avsnittet «fuldkommeligen tilstaar osv», betyr at ødegården nå vil bli skattlagt som en vanlig odelsgård.
Jeg har tatt med noen linjer fra begynnelsen av skjøte, hvor det står: «Giør alle vitterligt, at som Wi efter vores foregaaende i allernaadigste Resolutioner, saasom af 25 Aug, 30 October, 24 Nov og 4 Desember 1725 samt 2 og 20 Febr 1726.

Saa og efter de af Vores Geheim Raad og Stadtholder udi Norge vor Elskelige Høyædle og Welbaarne, Hr. Ditlef Wibe til Freienfelt og Rosenthal den 7. Marts 1927 utstedte Plakater og Auctioner Conditioner og den 18. Juniefter udi Vor Kiøbstad Christiansand holte Auction, saavel over Vores Beholdne – som til Officeererne assignerte Jordegods udi Lister». ... Kjøberene – «som Høestbydende og deres Arvinger eller hver denne Gaardepart nytter Voresallernaadigste lov og forordninger med rette beholde all Evindelig Odel».

Les også

Med familien i Amerika mens jeg vokste opp på Feda

Les også

Øye skole

Oppsummering

Det viktigste utgangs- og samlingspunkt for enhver norsk bondefamilie var gården hvor familien har bodd lengst, ofte gjennom flere generasjoner.

Fordi kong Fredrik IV var så forgjeldet at han måtte gjøre om til penger alt som kunne innbringe ham mynt, ble mine forfedre selveiere.

Fra 1728 var ikke Audalstøl lenger et krongods, men en selvstendig familiegård.

Det er rimelig å anta at gården ble drevet mer effektivt etter at familien satt med odelen til gården.

Audalstølslekta ble etter hvert meget stor og den er spredt over mange steder i landet og med en stor gren i USA. For flere detaljer om dette henvises til familieboka om slekta og gården.

Nesodden, juli, 2014

Publisert:

Les også

  1. Ingvald Gullestad skobutikk 1939-1975 - del 1

  2. Kvinesdal - utvandrarkommunen på Sørlandet

  3. Bygdehøvdingen Andreas Lindland

  4. De seilte for velstand og lykke - del 1

  5. De seilte for velstand og lykke - del 2