Dette ser vi blant annet av at Tjodolv fikk æren av å være fosterfar for kongens sønn Gudrød. Og da Gudrød trengte hjelp, fordi kongen hadde sendt ham vekk, gikk han til Tjodolv, «for han visste at Tjodolv var en nær venn av kongen».

Et annet tegn på at Tjodolv hørte til kongens innerste krets ser vi i det faktum at diktet Haustlong er tilegnet Torleiv Hordakåresson den spake, som var lovsigemann og en av kong Haralds nærmeste rådgivere.

EN ANNEN HISTORIE om kongens tillit til Tjodolv finner vi i Flateybok, som forteller om da Tjodolv og flere andre av kongens fremste menn ble sendt til Danmark for å fri på kongens vegne.

Harald hadde på denne tida 10 koner og 20 friller.

Jostein Røyseland
Malene Sørensen Lundberg

Han ønsket seg imidlertid en ekte dronning, som kunne bidra til å trygge samlingen av Norge. En slik dronning kunne hentes fra Danmark. Danekongene var en stadig trussel mot Østlandet. De hadde fra gammelt av hersket over Viken, dvs. områdene rundt Oslofjorden. Det ville derfor være politisk klokt å søke vennskap med Danmark. Dessuten ville det kaste det glans over riket om han kunne gifte seg med Ragnhild, datteren til kong Erik på Jylland. Hun var vakrere og klokere enn andre kvinner.

KONG HARALD bestemte seg derfor for å fri til Ragnhild. Han sendte Tjodolv og flere andre av sine fremste menn på dette viktige oppdraget. Dette var ca. år 895.

Da sendebudene kom til kong Erik og fortalte om sitt ærende, lagde kongen et stort gjestebud for dem. Her spurte han Ragnhild om hennes mening om saken. Hun svarte at hun aldri ville ofre jomfrudommen for en trettidel av en konges kjærlighet, om han så var den mektigste i verden. Dette sa hun fordi hun visste at kong Harald hadde ti koner og 20 friller fra før. Hun ville ikke gifte seg på slike vilkår.

Danske ravner og ørner vil bli sultne i lange tider hvis de skulle vente på at kong Harald kommer i voksen kamp.

DA HUN HADDE SAGT dette, ble både sendebudene og kongen deres hånet og spottet av både kvinner og menn som sa: «Kongen i Jylland er ikke redd for den norske konges hær. Harald har ikke opplevd vanskeligheter og prøvelser, som bare har vært i kamp innenlands mot småbønder. Danske ravner og ørner vil bli sultne i lange tider hvis de skulle vente på at kong Harald kommer i voksen kamp».

Da reiste Tjodolv seg og svarte:

«Har ikke Ragnhilds terner,

de stolte kvinner,

annet å snakke om ved drikkelaget

enn at de har sett ulver,

som Harald har sultet både sommer og vinter.

Mens Eriks menn har matet dem med sitt eget blod.»

Deretter forlot Tjodolv og de andre nordmennene gildet. Men kongen og datteren delte ikke hoffmennenes iver etter å spotte den norske kongen. De sa at de burde legge bånd på seg, ellers ville Harald føle seg krenket.

DAGEN ETTER kalte Kong Erik sendebudene tilbake til kongsgården, og sa at i samråd med datteren var han kommet til at han ville gifte bort datteren, hvis Harald forlot alle sine ektekvinner og elskerinner. Sendebudene reiste tilbake med denne beskjeden.

Kong Harald sendte da alle sine kvinner hjem til sine familier og sendte siden en stor flåte for å hente Ragnhild.

Om dette sier Tjodolv:

«Rogalands møyer,

Hordalands jenter

og alle fra Hedemarken

og av Holge-ætta,

den ætttstore kongen sendte fra seg,

da prinsessen fra Danmark kom.»

RAGNHILD KOM til Harald med sine terner, og det ble et stort bryllup. Ragnhild var en mektig dronning. Ekteskapet varte imidlertid ikke lenge. Ragnhild døde 3 år etter bryllupet. Sammen fikk Harald og Ragnhild sønnen Eirik, som i voksen alder fikk tilnavnet Blodøks.

Friermålet fikk konsekvenser for Gudrød og brødrene hans.

Då kong Harald var 50 år, var det et stort ting sør i landet. Her ga kongen sønnene sine kongsnavn og jarledømmer. Gudrød og brødrene hans Ragnvald Rettilbeine Sigurd Rise fikk Ringerike, Hadeland og Toten.

Men Erik Blodøks ønsket å være overkonge over alle brødrene. Slik ønsket og Harald at det skulle være. Ragnvald Rettilbeine lærte å trolle, og var en stor seidmann. Dette likte ikke Harald. Derfor reiste Erik Blodøks, etter råd fra far sin, og brant inne Ragnvald, bror sin, sammen med 80 seidmenn. De gjenlevende brødrene, Sigurd og Gudrød, ble nå urolige for si egen framtid. Gudrød kom austfra til Kvin(ca. 920 - 930) og spurte fosterfaren sin til råds. Det var vinter og Gudrød hadde hast med å seile videre til Rogaland. Han hadde skip med fullt mannskap. Da det satte inn med storm, gikk Gudrød og brukte seg fordi han måtte vente. Da kvad Tjodolv:

«Far kje her frå,

før flate farveg åt skipet jamnast.

No steiner vert slengde mot strondi, Gudrød.

Vent du gjæve,

til veret seg betre lagar.

Bi her til dess du får bør!

No er brim og brot om Jæren.»

Gudrød drog likevel, uansett hva Tjodolv sa. Da de kom utfor Jæren gjekk skipet under med fullt mannskap, og de druknet alle mann.

Etter dette hører vi ikke mer om Tjodolvs liv og levnet.